Det folkekjære bandet Postgirobygget har troen på en tidløs og idyllisk sommer til tross for korona-pandemiens festbremser.
Ettersom samfunnet i saktegående tempo tilsynelatende har funnet tilbake til en slags normal tilstand, har også musikkens verden igjen smått åpnet dørene for sitt publikum. Det anerkjente og elskede bandet Postgirobygget skal derfor i stedet for å dra på den planlagte sommerturneen som nå er av avlyst, likevel underholde sine mange fans med full konsert og fullt band så langt det lar seg gjøre.
– Det var på ingen måte spesielt moro å se at hele turneen vi hadde gledet oss til ble fullstendig avlyst som følge av Covid-19. Men vi har funnet på noe gøy læll, så sommeren forblir både tidløs og idyllisk, slik den pleier å være. Vi planlegger blant annet noen få konserter, og vil opptre med fullt band for 200 mennesker. Vi skal ha to opptredener per dag, og skal så vidt jeg vet spille i Kragerø, Moss og Mandal. I tillegg kommer jeg også til å gjøre noen solo-opptredener, sier Arne Hurlen, frontfigur i det populære bandet Postgirobygget.
Mer enn bare et sommerband
Postgirobygget er kanskje for folk flest et selvskrevent synonym med sommeren, noe Hurlen ikke har noe i mot. Likevel påpeker han at den populære musikken også passer til de andre tre årstidene.
– Grunnen til at brorparten av våre fans, og muligens andre som bare har kjennskap til oss mener at vi er et sommerband skyldes nok først og fremst våre mest kjente låter som Idyll, En solskinnsdag, Sommer på jorda og Tidløs, som jo har rukket å bli relativt folkekjære. Videre tror jeg det har en betydning at vi har mange andre populære låter som bærer preg av allsang, god stemning og ikke minst fest i forbindelse med konsertene våre.
– Det er likevel utelukkende positivt å være sommerbandet fremfor noen, selv om vi er mye mer enn bare det. Musikkfilosofien vår er basert på tekst. Å fortelle en historie det er mulig å leve seg inn i, og mulig å forstå uten forklaring er viktig. Om det musikalske uttrykket da ender opp som en sommerhit, en viselåt, pop, rock eller punk bryr vi oss ikke nevneverdig om, og har heller aldri satt noen grenser for. Det blir slik det blir, sier Hurlen.
En late bloomer
Postgirobygget, som startet som coverbandet The Pissed off Sons, ble etablert i Trondheim i 1994 av Hurlen og studiekompiser. I et kommunalt studio Arne og barndomskompisen Hein Bergersen leide over fem dager, spilte Hein og Arne inn 24 av Arnes sanger, og trykket demoen Vennligst lukk døren. Resten er historie.
– Jeg var på mange en late bloomer i musikkverden. Da jeg dro til Trondheim for å studere, hadde jeg ikke spilt gitar i mer enn ett år. Likevel brukte jeg mye av studietiden min på å skrive sanger og spille på gitar i stedet for å gjøre det jeg egentlig skulle ha gjort. Da Hein og jeg bestemte oss for å spille inn låtene jeg hadde lagd, var hensikten kun å kunne høre på dem ved en senere anledning, og mimre tilbake til «studietiden» som pensjonister. Det ble litt mer enn det, sier Hurlen.
Den 26 år gamle demoen inneholder versjoner av blant annet Idyll, Bohemen leve, Sløv uten dop og En solskinnsdag, og for å tjene inn pengene de hadde lagt ut fra egen lomme, begynte duoen å selge kopier i studentmiljøet.
Tok av
– Det tok fullstendig av. Folk kjøpte 100 i slengen, tok det med seg hjem og videresolgte CD-ene til andre folk i byen eller bygda de kom ifra. Sommeren samme år, repeterte vi derfor prosessen, og spilte inn 24 nye låter til. For å runde av prosjektet, for det var det det var, ble den nye plata hetende Rivd. Prosjektet var avsluttet, bygningen revet.
Ryktene om bandet nådde alle andre studentsamfunn i landet, og samtlige ville etter kort tid booke Postgirobygget.
– Demoen havnet etter hvert i hånda til folk som kjente folk som jobbet i ulike plateselskaper. På senhøsten i 1995, rett etter jeg hadde blitt ferdig med studiene mine, ble jeg plutselig ringt opp av nesten alle plateselskapene i Norge, og av selveste Åge Aleksandersen himself. Åge tok meg med til Norske Gram, og plata Melis ble lansert året etter. Resten er historie det også.
Av: Andreas Aguilera Myrvold, [email protected]