Synnøves kokebok

Da Sultne gutter skulle skrive sin tredje kokebok, fant de inspirasjon i mormors oppskriftsbok fra 1950-tallet. Men det var ikke oppskriftene de lot seg inspirere av.

Jeg skulle ønske jeg møtte kjæresten min Ole et halvt år tidligere. Da hadde jeg sannsynligvis rukket å møte mormoren hans, Synnøve, før hun døde.

Synnøve var tidligere husmorskolerektor og hardbarket hjemmekokk. På husmorskolen, der hun var student på femtitallet, hadde hun lært hvordan hun gjorde mye ut av lite. Ryktene skal ha det til at hun kunne lage hundre fiskekaker av én sei.

Viste kjærlighet gjennom matlaging

Ordet matavfall var ikke del av vokabularet hennes. Ingenting skulle gå til spille. Ole husker fortsatt den gangen han gikk inn på vaskerommet til mormoren og fant et helt grisehode liggende i vasken. Hodet skulle bli til sylte.

Synnøve var ikke den typiske kjærlige mormoren som strødde om seg med klemmer og sjokolade. Hennes måte å vise omsorg på var gjennom matlaging. Hun sto opp midt på natta for å bake, slik at barn og barnebarn hadde ferske brød og rundstykker til frokost. Hun hadde fryseren full av kaker, i tilfelle uanmeldte gjester banket på.

Synnøve la stolthet i matlagingen sin. Hvis ingen rundt bordet roset maten hennes, gjorde hun det selv. «Jeg synes iallfall det var godt,» sa hun.

Et lite stykke norsk mathistorie

Da Synnøve døde, arvet vi den håndskrevne oppskriftsboka hennes, som hun begynte å notere i da hun gikk på Breivang husmorskole i Tromsø.

Sidene er gulnet og flekkete etter mange tiårs bruk. Blekket er nesten utvisket enkelte steder, og noen sider har falt ut. Siden med de legendariske lefseoppskriftene hennes, som lå løs i boka, har vi rammet inn og hengt opp på veggen.

For et par år siden begynte vi å transkribere og teste oppskriftene i boka hennes, for å unngå at dette lille stykke norsk mathistorie skulle gå tapt.

Enkelte oppskrifter har vi laget flere ganger, som mellommatkaka hennes. Andre har ikke tålt tidens tann like godt, som de altfor mektige salatene hennes, fulle av majones og krem.

Men det er ikke først og fremst oppskriftene til Synnøve vi tar med oss videre. Den virkelige lærdommen har vi funnet i matfilosofien hennes. Oppfinnsomheten og respekten for råvarene. Tanken om at det ikke er prisen på ingrediensene som avgjør, men hvordan de behandles.

Enkel mat

Den nyeste kokeboka vår, Enkel mat, er bygget på denne filosofien. Rettene er satt sammen av få og lett tilgjengelige ingredienser og råvarer i sesong. Oppskriftene er enkle og uten unødvendige omveier.

Det er fort gjort å glemme at mat først og fremst skal mette og glede. Den trenger ikke å være grensesprengende eller imponerende, det holder at den er laget med omsorg og smaker godt.

Hvis ikke gjestene dine anerkjenner dette, kan du i det minste anerkjenne det selv, slik Synnøve gjorde.

Tekst: Magnus Liøkel